Vår medisinsk direktør

Vi har satt oss ned med en kopp kaffe og tatt en prat med vår medisinske direktør, PhD Andrzej Gala. I portretformat har vi prøvd å bli litt mer kjent med personen som er øverste ansvarlig for det medisinske ved vår klinikk. Vi har prøvd å komme litt under overflaten på hvordan han synes det er å jobbe med norske pasienter, hvordan han ser på jobben her ved Dentestetica og også hvordan han kombinerer jobben ved universitetet ved å jobbe ved oss og hvilke forskjeller og utfordringer det byr på.

quote 1Doktor Andrzej Gala, eller Dr Gala som vi kaller han, har sammarbeidet ved Denpro i over ti år. Han har behandlet norske pasienter helt siden vi begynte å ta i mot pasienter her i Krakow, og han har i tillegg jobbet i England, ved universitetsklinikken her i Krakow samt at han har i seks semestre hatt ansvaret for norske tannlegestudenter og fulgt i alt tre klasser med “nye norske tannleger”. Med doktorgrad innen protetikk fra 2003, og ett tett sammarbeid med både private tannklinikker (først Indexmedica, nå Dentestetica) og universitetets egen tannklinikk, så var Dr Gala ett naturlig valg når vi skulle se etter en lege som kunne ta på seg det overordnede ansvaret for den medisinske delen av å drive en komplett tannlegeklinikk.

– Så Dr Gala. Kanskje du kan begynne å fortelle litt om deg selv. Hva som gjorde at du valgte å bli tannlege, og veien du har gått som gjorde at du havnet her som medisinsk direktør

Ja. Det har du jo spurt om tidligere. Da svarte jeg at jeg begynte å jobbe som tannlege fordi min mor alltid sa: Du må bli tannlege. Her i Polen hører vi på våre mødre og slik ble det. Litt mer seriøst så er det klart at jeg har alltid vært interessert i medisin og å hjelpe andre mennesker og med hjelp av min mor, var valget enkelt. Når det gjelder min utdanning og veien til der jeg er i dag, så er det vel rimelig å si at jeg har en relativ bred bakgrunn. Jeg studerte ved Jagelonian universitet her i Krakow, hvor jeg også fullførte min spesialiseringstrening i tre år, før jeg fullførte min doktorgrad i 2003. I løpet av utdanningen var jeg to semestre ved Wurzburg universitet i Tyskland via et stipendiat, og jeg har også jobbet flere semestre ved en klinikk i London. Jeg kom i kontakt med det “private markedet” rundt 2005 og har jobbet ved tre forskjellige klinikker siden. I 2006 begynte jeg ved Indexmedica, og ble kjent med dere i  Denpro. Vi har alltid hatt et godt sammarbeid, så når tilbudet om å begynne ved Dentestetica ble fremført for meg i 2012, så var egentlig valget enkelt. Det er veldig tilfredstillende på flere måter å arbeide med norske pasienter. Pasienter som kommer fra Norge har gjerne litt sammensatte problemer og det kreves kanskje en litt annen tilnærming til å løse disse en det som jeg vanligvis var vant med fra universitetsklinikken her i Krakow. Og veldig ofte blir pasientene veldig godt fornøyd. De er blide og trivelige og når de reiser hjem etter endt behandling vanker det ofte både blomster og hilsninger med postkort. Det setter jeg veldig stor pris på.

-Du har vært ved hos siden starten i 2006, men hva er den største forskjellen ved å jobbe ved Dentestetica i forhold til de andre stedene du har jobbet med oss?

Her ved Dentestetica synes jeg det er veldig bra. Selvfølgelig her er jeg øverste ansvarlige tannlege, noe som gjør at det stilles mer ansvar til meg, men det er noe jeg både liker og kanskje også vokser litt på. Vi har satt sammen ett veldig godt team av tannleger, som jeg både stoler på, liker å jobbe sammen med og som har skapt ett godt arbeidsmiljø. Videre så har vi veldig mange smarte og hartarbeidene medarbeidere både i administrasjonen, i resepsjonen og som tar vare på våre reisende. Alt dette gjør at vi som er tannleger føler oss veldig trygge og får veldig gode tilbakemeldinger fra våre pasienter noe som er veldig viktig for oss.

Det er også veldig bra at vi hele tiden har tilgang til topp moderne utstyr, har eget røntgensenter i samme bygning og hele tiden kan holde kontroll på det arbeidet vi gjør.

quote 2-Hva med forskjeller til arbeidet ved andre klinikker?

Det er litt både og. Tannlege er tannlege, men det er klart at det er lagt ned veldig mye arbeid her for å være spesialisert for pasienter fra utlandet og kanskje spesielt fra Norge. Vi har spesialister innen hver felt og det er sjelden det kastes bort mye tid på å la pasientene få timer med de tannlegene som det er nødvendig å ha på plass. Enten det er som en følge av kompleksisteten av jobbene som skal utføres, eller om det er krav fra nasjonale forsikringsselskaper, eller nasjonale helseforsikringer som HELFO i Norge, eller NHS i UK.

Den største forskjellen er imidlertid selve konsultasjonsprosessen. Dette er noe vi har jobbet med lenge med å få til. Som en blanding av det som er faste prosedyrer ved universitetsklinikken, der jeg også deltar og ved spesifikke tilrettninger som er tatt ettersom vi har mye pasienter fra utlandet har vi utviklet ett veldig godt program for både å utføre konsultasjoner men enda viktigere utarbeide de best mulige behandlingsalterantivene for både våre utenlandske og polske pasienter.

– Du sier utarbeiding av behandlingsplan, hva betyr det og hva er forskjellen til der du har jobbet tidligere?

Først: Ved en vanlig konsultasjon så er det en lege som undersøker pasienten for så å lage en behandlingsplan, som igjen blir godkjent av pasienten og så vil legen starte behandlingen.

Ved universitetsklinikken der jeg også jobber har det i årevis vært møte hver fredagskveld hvor diverse profesorer har gått igjennom de jobbene og de behandlingsplanene som er utført i løpet av uken. Ved vår klinikk, har vi i gjort en liten vri på dette. For førstegangsbesøkende (polske som utenlandske) så vil konsultasjonen bli utført av en generalist. Vedkommende lege vil utarbeide en plan (eventuelt flere alternativer). Før vi starter behandling vil vi imidlertid alltid ha ett lite råd. Hver mandagskveld møtes jeg og tre av mine spesialister innen kirurgi, endodonti og periodonti hvor vi går igjennom alle foreslåtte behandlingsplaner. Vi kommer alle med innspill og sammen utarbeider vi det alternativet vi mener er best fra en helhetlig tankegang. Det er veldig typisk at en kirurg og en protetikk-tannlege, slik jeg er, har litt forskjellig tilnærming til hvordan et problem kan løses best mulig, og vi mener det er en god forsikring for både oss som leger, men ikke minst for våre pasienter at vi gjør en liten “brain storming” rundt hvert enkelt tilfelle slik at pasienten er sikret den best mulige planen. Det tar selvfølgelig litt ekstra tid, som kan være problematisk for våre reisende fra utlandet, men vi mener det er en god investering. Det er tross alt helsen til vedkommende og det er løsninger som kan forandre en pasients hverdag for mange år fremover i tiden.


quote 3– Så hvordan løser dere problemene med at det tar lengre tid?

Veldig ofte kommer reisende ned til oss på søndag eller tidlig mandag og vi gjør konsultasjon på mandagsmorgen/formiddag. Vi har ikke den endelige planen klar før på tirsdag morgen (etter møte), men vi vil likevel kunne starte på de tingene som det ikke vil være tvil om at pasienten må gjøre uansett hva slags helhetlig plan man vil bestemme seg for. Det kan være tenner som må trekkes, det kan være tenner som må rotbehandles eller det kan være hull som må tettes. Så selv om den endelige planen ikke vil være fremlagt før etter 24 timer, så kan vi starte med de prosedyrene som uansett må gjøres.

– Og hvordan reagerer pasientene på dette? Jeg mener at det tar litt lengre tid?

Stort sett positivt. Alle er inneforstått at ankomstdag er litt kaotisk og jeg tror alle er innstilt på at det kreves tid til både planlegging men også til å stille riktig diagnose og å utarbeide en riktig plan. For reisende som kommer ned med mindre problemer blir dette ikke en gang merkbart, så de vet kanskje ikke en gang at det skjer, og for reisende med store kompliserte problemer er fult innstilt på at det vil ta tid når vi ønsker å gjøre noe grundig.


Andrzej_Gala– Så jeg forstår at vi har satt ned tempoet litt og satt sikkerheten høyere?

Ja. Det er kanskje en god konklusjon. Der jeg har jobbet tidligere med pasienter fra utlandet har tempoet på ankomstdag og proesses rundt konsultasjonen gått litt for fort og vært litt for hektisk for min smak. Jeg liker å gjøre ting grundig og jeg liker å støtte meg på flere retninger og fagpersjoner når jeg drar mine konklusjoner. Jeg liker å sove godt om natten og ikke være redd for at vi oversett noe eller handlet mot pasientens beste.

– Så litt mer over til hvordan det er å behandle norske pasienter i forhold til polske pasienter og pasienter fra andre land?

Her på klinikken er det primært pasienter fra Norge, Polen og kanskje noen fra UK, Irland og noen få fra Danmark. Mine erfaringer er at jeg virkelig liker å arbeide med pasienter fra skandinavia. De er intligente, stiller gode spørsmål, og samtidig stoler og respekterer oss som leger. De kjøper ikke alt som vi sier, men kommer med gode kritiske spørsmål i forkant av behandlingen. I det øyeblikket vi har blit enig om en retning for å løse problemet så er også pasienten stort sett fornøyd. Mens tyske og kanskje spesielt polske pasienter gjerne ønsker å diskutere underveis og kanskje også endrer mening underveis, og gjerne kommer ut med et dårligere resultat, så er pasienter fra Norge enklere å ha med å gjøre. De er prisbeviste, kvalitetsbeviste og de er informert før de reiser nedover, og alt dette er egentlig veldig bra for oss.

– Og du nevnte noe om en annen type behandling, kan du si noe mer om hva du legger i det?

Ja. Det er klart. Nordmenn som kommer ned til oss har kanskje enn litt annen innstilling og kanskje en litt annen lommebok enn den typiske pasienten vi behandler ved f.eks. universitetsklinikken. Der proteser og diverse kombinasjonsløsninger med proteser er akseptable løsninger for en stor del av pasientene ved den klinikken, så er det ønske om å lage bedre, mer varige og selvfølgelig mer komfortable løsninger for pasienter fra Skandinavia. Broer, Implantater og kombinasjonsløsninger av dette er selvfølgelig dyrere, men gir ett langt bedre sluttresultat enn løse proteser. Det er ikke fordi det er dyrere at vi liker den type behandling bedre, men det er bedre for oss når vi gir pasientene bedre løsninger som både er varige, ser bra ut og som er komfortabel å bruke.

quote 4– Og hva med den generelle tannhelsen?

Hehe, hva skal jeg si. Det er ingen tvil om at norske tannleger tidligere har vært glad i amalgam. Spesielt fra Norge og UK så er det veldig typisk mye amalgam og generelt slitte og nedgnissede tenner som en følge av dette. Det kan gi utfordrende problemstiller til både vi som stiller diagnoser, men også for våre tannleger som skal/må utføre rotbehandling og det stiller samtidig store krav til oss protetikk tannleger som skal lage de endelige kronene/broene over slike tenner. Slike tenner kan ha ha blitt kraftig redusert i størrelse og som en følge av det kan bittet gjerne forandre seg en del, eller synke som er mer korrekt. Når vi så skal få tilbake ett godt og brukervennlig bitt så kan vi ikke bare erstatte en og en tann, men må se hele tannsettet i helhet. Dette kan være utfordrende både for det rent tekniske for hva vi skal gjøre men også hvordan vi kommuniserer dette til våre pasienter som kanskje er vant med en litt annen tilnærming.

quote 5– Annen tilnærming, hva mener du?

Jo, når vi må gjøre store rekosntruksjoner, der det f.eks. er flere jeksler som er nedslitte og kanskje også har gått tapt, så må vi se på helheten. Det er liten hensikt å begynne å behandle en og en tann hver for seg. Det må legges en helhetlig plan og hvis f.eks. bittet må heves så må dette gjøres omtrent simultant for samtlige tenner (i alle fall alle jekslene). Hvis vi behandler to-tre tenner men lar de andre stå urørt så vil de nye tennene bli perfekte for en liten periode mens de øvrige er fortsatt like dårlig. Det nye bittet for pasienten vil bli usymetrisk og problemene vil ikke bli løst, og i løpet av 1-2 år er pasienten tilbake med enda større problemer. Derfor er det så viktig å se det store bildet, legge en plan som omfatter en helhetlig løsning og kunne se på alle tennene som trenger behandling. Dele det opp i tann for tann, over ett lengre tidsrom, som kanskje er mer vanlig i UK og kanskje også i Norge, vil være en noe uheldig måte å løse slike problemer.

quote 6– Aner jeg ett lite horn i siden til norske tannleger?

Nei. Absolutt ikke. Du kan kanskje kalle det mer min kjepphest. Både ved universitetsklinikken og hos oss her ved Dentestetica er vi veldig opptatt av å tenke på helheten. Jeg har full forståelse at ikke alle har verken tid eller økonomi til å gjøre det som er optimalt til enhver tid, og det er helt greit. Men jeg skulle ønske at det var litt mer åpenhet om akkurat dette. Både hos tannleger i Norge, skandinavia, UK, og kanskje også her. Når det er pasienter med sterkt redusert bitehøyde, eller har andre kompliserte problemer med bittett så er det vel direkte feil å starte med enkelt tenner og så behandle en tann nå, og en tann senere. Alt må sees i sammenheng, og tempoet på behandlingen kan selvfølgelig justeres, men det må ligge en helhetlig tanke bak.


– Da skal jeg avslutte med deg, noe du kunne tenke deg å avslutte med?

Tja – vel. Her på senteret har vi fått både postkort, blomster, vin og til og med hjemmelaget syltetøy i gave fra norske pasienter. Og det er selvfølgelig en gest vi setter veldig pris på. Jeg venter imidlertid fortsatt på å bli invitert til Lofoten for å fiske torsk, så det håper jeg skal komme i orden innen kort tid. Mange av mine norske studenter snakker veldig mye om den norske kysten, fjordene og hvor fint det er Nord i Norge. Så jeg skulle gjerne tatt meg en tur dit.

Les vår engelske blog om tannlege i Krakow: http://dent-estetica.blogspot.no/